Gjennom en aktiv imaginasjon møtte jeg på et av mine mange indre aspekter: Viskvinnen i mitt indre rike. Når man jobber dybdepsykologisk gjennom kunstterapi, psykodramaterapi, psykoterapi eller gjennom andre former, bruker man ofte noe som kalles aktiv imaginasjon. Etter å først fortelle litt om hva aktiv imaginasjon er, skal jeg dele et av mine møter med denne metoden. Aktiv imaginasjon fungerer ved å oppmuntre det bevisste og ubevisste sinnet til å kommunisere. Dette skjer gjennom å rette vår oppmerksomhet på å utforske ned i det ubevisste gjennom vår forestillingsevne. Den bevisste delen er den som føles våken og klar over hva vi gjør akkurat nå, som at du f.eks. lese disse ordene. Dette "fokuspunktet" av bevissthet kalles egoet. Den ubevisste delen av sinnet er et mye større bevissthetsfelt som tar for seg alle de andre bakgrunnsprosessene og opplevelsene, som å puste, holde hjertet i gang og lagre minnene våre. Disse tingene er bevisstløse fordi de ville distrahert egoene våre fra å konsentrere oss om det nåværende øyeblikket.
Under aktiv imaginasjon har man ikke noe bestemt mål i sikte. Man lar bare bildestrømmen eller det som “overtar” bestemme kursen helt upåvirket av hva bevisstheten måtte mene. I denne prosessen blir det en klar atskillelse mellom jeget og det ubevisste.
I aktiv imaginasjon bringer vi oss selv i kontakt med det kollektivt ubevisste i psyken, og er dermed utenfor jegets alminnelige virkelighet. Utgangspunktet for bruk av denne metoden kan være et traume, en krise eller et problem hvor følelser er aktivert i psyken. Det kan også være et drømmesymbol/bildesymbol med særlig sterkt følelsesbetont innhold som vi ønsker å komme i dialog med for å få større tilgang til hva det handler om.
Vi må ha tillit til at selvet fører oss dit hvor vi får adgang til de ressurser vi trenger i de ulike situasjoner som oppstår.
Aktiv imaginasjon kan sammenlignes med barns lek hvor barnet aktivt trer inn i den magiske verden med fantasivenner, eventyrverdener og vidunderlige landskap. Det kan være utfordrende å tre inn i for voksne som har kommet ut av trening. Vi er vant til å tenke rasjonelt og konkret, men synes det er vanskeligere å hengi oss til å leke med det symbolske språket og med fantasien. Vi kan også ha vansker med å akseptere at det som kommer fra det ubevisste er noe vi kan ta på alvor og lytte til.
Etter tillit kommer et valg om å hengi seg. Hengivelse handler i denne settingen handler ikke om overgivelse. Nei, det handler om å hengi seg til det som oppstår, behovet man har og være lydhøre for det som kommer innenfra. Slik kan vi hvile inn i en ny erfaring som forteller oss at vi kan stole på det som kommer neste gang. Det kan bli en trygghet i at man vet hva som er rett å gjøre, hva som fungerer og at det går helt fint å hengi seg.
Når jeg benyttet en aktiv imaginasjon for få dager siden, dukket en viskvinne opp. Jeg stod på toppen av en ås under et digert, eldgammelt eiketre. Bladene på treet var helt gyllenoransje og lagde en beroligende raslelyd i vinden.
Fra høyre side kommer en kvinne gående. Hun har sort, langt, bølgete hår. Hun er gylden brun i huden. Hun er ikledd en drakt laget av fuglefjær og er utsmykket med bein og knokler. På hodet bærer hun et skjelett av en fugl. Hun setter seg inntil trestammen min og skuer utover mitt rike. Hun kunne minne om en shaman eller en prestinne fra gammelt av. Tradisjonelle indianere har sett på fugler som åndelige lærere i minst 10 000 år, i følge Evan T. Pritchard, forfatter av Bird Medicine: The Sacred Power of Bird Shamanism. Han gir mange eksempler på hverdagslige fugletegn-tolkninger som kan brukes i våre egne møter med fugler.
Det handler mest om hva viskvinnen eller fuglekvinnen betyr for meg. Når hun kom til meg i en drøm i forgårs, bad hun meg om å huske røttene mine. Men hun ber meg også redefinere min egen forståelse av hva røtter er. Gjennom å arbeide dypere inn i det, handlet det for meg om å oppdage min sanne natur. Og rette energien mer mot å tjene et større formål.
Helt konkret har denne aktive imaginasjonen og mitt møte med min indre viskvinne gitt meg større tro på min egen klarhet. Min evne til å endre perspektiv og se tydelig. Men også anerkjenne at det bor en healer i meg. At det eksisterer en stor drivkraft i meg som handler om å inspirere til og være en støtte inn i andres veg mot personlig healing.
Teksten er skrevet av uttrykksterapeut og conscious kink student Hylja B. Häninger. På hylja.no/artikler eller gjennom facebooksiden Uttrykksterapi kan du finne flere lignende artikler skrevet av Häninger eller andre fagpersoner innenfor temaene uttrykksterapi, kreativ selvutfoldelse, seksualitet og åndelighet.