• Hylja Häninger

Sekteriske alternativmiljøer

Dette er den fjerde artikkelen i serien «Et kritisk blikk på alternativmiljøet» som er skrevet for å sette lys på skyggesiden ved å være en del av et alternativmiljø. Dagens andre av to tilhørende artikler går litt dypere inn i sekter i alternativmiljøet.

Som beskrevet i artikkelen «10 kjennetegn på sekteriske alternavtivmiljøer», er en sekt en religiøs retning med forholdsvis få tilhengere, som ikke anerkjenner annen tro, verdier eller levesett som sanne eller riktige. De fleste sekter har til felles at de i egne øyne representerer en autentisk versjon av religionen de tilhører (1) og har lite med lære eller tro å gjøre, men mer om makt.



Sekter kan oppstå i enhver gruppe. Som barn vokste jeg opp i et miljø som innad opplevdes helt vanlig. Men som utad og blant spesialister ble definert som en religiøs sekt. Eller mer konkret "avhoppere fra pinsemenigheten som dannet sin egen sekt". Jeg var ikke klar over at jeg hadde vært en del av en sekt før jeg som voksen var ute av den og kunne sette meg inn i dokumentasjonen fra spesialister på sekterisme, som tydelig satte ord på hva en sekt var og hvordan den fungerer. Dette er helt vanlig.


Når jeg i voksen alder tok et oppgjør med den religiøse overbevisningen og verdensbildet, søkte jeg naturligvis inn i det jeg den gang trodde var motsatsen. Nemlig alternative miljøer.


I dag ser jeg parallellene. I dag forstår jeg hvor likt oppbygget alle sekter er. Og hvor lett det er å blindt la seg fange av det.




Et stort problem man møter når man diskuterer den alternative bevegelsen er å definere den. Mange alternative greier knapt å definere den selv.


Noen har forsøkt å kategorisere den som en enkelt enhetlig kult (1).


Den kan også defineres som et løst strukturert nettverk av individer og organisasjoner som deler en felles visjon om en ny tidsalder av opplysning og harmoni.


De som deler denne visjonen, abonnerer vanligvis på et felles sett av kjernereligiøse og filosofiske overbevisninger – det vil si at de holder seg til et bestemt verdensbilde. Dette verdensbildet sentrerer om monisme (alt er ett), panteisme (alt er Gud) og mystikk (opplevelsen av enhet med det guddommelige).


Når forfattere (7) forsøker å definere sekter, nevnes kjennetegn som miljømessig, tankemessig og følelsesmessig kontroll, uniformering, perfeksjonisme, karismatisk lederskap, dikotomisk inndeling av mennesker med mer.




Sekter finnes i alle religioner. Men også i ikke-religiøse grupper. Islam har sunnier og sjiaer, jødedommen har ortodokse og karaitter, hinduismen har sjiaisme og shaktisme, og kristendommen har baptister og lutheranere. Dette er alle eksempler på religiøse sekter, og de kan betraktes som "grener" av forskjellige religioner.


Eksempler på ikke-religiøse sekter finnes hos enkelte freudianere, jungianere blant psykiatere, psykoterapeuter og i mange alternative miljøer.


HBOs dokumentarserie "The Vow" viser hvordan NXIVM, utga seg for å være et markedsføringsselskap som solgte selvutviklingskurs, når de egentlig var en sexkult.


Vi ser også eksempler på i Norge på enkelte tantrakurs, diverse alternative utdanninger og retreater (3) hvor deltakere blir utsatt for grenseoverskridelser, atferdskontroll og begrensinger.


Det finnes flere hiearkiske alternative miljøer som opphøyer undervisere, lærere, kursholdere og de som har praktisert meditasjon, nærværstrening, sjamanisme eller healing lengst. De som har hatt de lengste retreater.


Les mer om dette i artikkelen: «10 kjennetegn på sekteriske alternativmiljøer».



Det blir ingen sekt uten sektmedlemmer. Og det interessante spørsmålet er: Hvorfor søker enkelte slike grupper? I følge kronikken «Rekruttering til sekter» har «både gatemisjon, dør-til-dør-misjon, foredrag og andre rekrutteringsstrategier har størst sjanse til å få suksess om man knytter personlige bånd mellom medlemmer av bevegelsen og den potensielle rekrutt».


Folk slutter seg til ulike fellesskap fordi de leter etter kjærlighet og aksept. Og fordi de vil ha svar på de personlige problemene i livet deres. Dette gjelder like mye for medlemmene av avhoppermenigheten som medlemmer av det alternative miljøet. Faktisk, gjelder dette oss alle.


Men ikke alle blir medlemmer av en sekt. Noen mennesker kan gå utover "normalitetens grenser" for å møte deres dyptfølte behov. De vil gjøre alt som trengs for å hele sårene sine og få svar på spørsmålene.


Ofte er dette behovet så sterkt grunnet et stort emosjonelt underskudd. Dette store underskuddet eller behovet for kjærlighet, aksept og anerkjennelse, er så stort at de velger instinktivt. Visse personlighetstrekk gjør deg ikke mer sårbar for sekter, men situasjonelle faktorer som ensomhet og usikkerhet kan øke rekrutteringsrisikoen din.


Alt mennesker med emosjonelt underskudd trenger, er en magnetisk, lyttende personlighet som tåler de og ser de. Når de først finner det, vil de ikke gi slipp igjen. Heller ikke den kjærlige, omsorgsfulle familiegruppen.


Det kjennes godt å være i et miljø av likesinnede. Et støttende fellesskap kan være livsviktig for de som har savnet nettopp dette. Det kan kjennes mektig og forenende å dele samme visjon.


Jeg var nok en av de som var ekstra sårbare for å bli en del av en sekt. Det var ikke mange årene siden jeg hadde vært gjennom en mangeårig avprogrammering fra sekterisk tankegang, kontroll og levemåte før jeg søkte inn i alternativmiljøet.





I noen av de alternative miljøene jeg var en del av, var jeg en de som tok opp likhetene miljøet hadde med sekter. Jeg kunne for eksempel se likhetstrekk mellom eksorsmisme i religiøse sekter og den alternative (og misforståtte) varianten "healing". Forestillingen om at noe må renses ut av kroppen. Healing handler ikke om å rense møkk fra kroppen, men å hele sår fra traumer og svik. Jeg kunne også se likheter ved at begge miljøer hadde sterke overbevisninger og "var best" i sin tro og lære. Men den tydeligste likheten var at lederen(e) alltid har rett, du er underdanig, bruk av fryktbaserte teknikker og manipulasjon og trussel om ekskludering.

Farlig hjernevask Min sammenligning ble oftest avslått med en midt-i-fleisen kommentar hvor lederne brukte projeksjonsmekanismer: "Dette hanndler om deg, ikke oss som gruppe. Du må ta et oppgjør med din indre sekt". Denne formen for tankekontroll gav meg en dårlig følelse. Den minnet mye om metodene brukt i avhoppermenigheten. Det er du som ikke tror nok, det er deg det er noe galt med, du bærer med deg et mørke som ødelegger for de andre osv. Den samme usikkerheten og mindreverdet jeg bar med meg som ung, ble vekket til live igjen i møte med mnipulasjonsmetodene. Jeg tok ansvaret. Begynte å tvile på meg selv. Dette hadde jeg jo hørt før - kanskje det er en sannhet i det? Les mer om manipulasjonsmetoden i artikkelen «Kunnskap om projeksjon brukt som våpen».

Tankekontroll, eller "hjernevask" som det ofte refereres til av media, blir ofte sett på av mange psykologer som science fiction. Alan W. Scheflin, professor ved Santa Clara University i USA, understreker at tankekontrollen blir brukt av sekter for å rekruttere og opprettholde tilhengere og kan ha farlige og varige psykologiske konsekvenser.


Schefin sier at tankekontrollteknikker «har vært i stand til å gjøre det ustraffet, og menneskene som er ofre for disse teknikkene får ingen behandling» (9). Mange utsatte blir også feilbehandlet grunnet lite kunnskap om sekterisme.

Alle kan rammes. Som flokkdyr, søker vi alltid miljøer vi kan oppleve samhørighet i. I all interaksjon vil det alltid kunne være en risiko for å bli manipulert av skuespillere med dårlige intensjoner og mørke psykologiske krefter. Du kan ikke bare anta at du vil være i stand til å overliste millioner av år med nevroevolusjon. Vi fortsetter å tiltrukkes av sekter av de samme grunnene som vi er tiltrukket av kirken, familien, syklubben, MC-klubben og selvutviklingsreolen i bokhandelen. Fellesskapet.


Sektkonvertering skjer ikke over natten. Her er en skremmendetanke: En destruktiv sekt kan aktivt spinne nettet rundt deg akkurat nå. Heldigvis kan du stoppe sektrekruttering ved å lære deg noen varselstegn, som nevt i «10 kjennetegn på sekteriske alternativmiljøer».



Noen tips for å gjøre seg mindre sårbar for å bli med i en sekt:

  • Kunnskap. De fleste som blir med i en sekt vet ikke at de er i en sekt før de er ute av det. Du kan beskytte deg mot sekteriske tankekontrollteknikker og psykologisk tvang ved å lære deg varselstegnene og stille de riktige spørsmålene.

  • Tydeliggjør "hullet på innsiden". Mange opplever (og beskriver) å bære med seg et bunnløst, sort hull. Anerkjenn følelsene og behovene som kan handle om et behov for anerkjennelse, nære relasjoner, å bli akseptert helt for den du er eller andre ting. Det kan handle om at primære behov for omsorg ikke ble dekket i barndommen. Eller andre traumer. Dette er noe du lettere ville tydeliggjort sammen med en terapeut med for eksempel kompetanse på traumer og familiekonstellasjoner og søke veiledning for endringer som må gjøres både på innsiden og utsiden.

  • Søk eller finn et støttenettverk. Bygg sterke, sunne, frie relasjoner basert på gjensidig tillit, likestilthet og respekt.

  • Se miljøet fra et tredje perspektiv. Se for deg en jordnær, helt "vanlig" person du kjenner. Hvordan ville denne personen sett på miljøet du var en del av? Hva er det du ikke ser som h*n ser? Ha alltid med deg en viss dose med sunn skepsis.

"Vi og de" og fragmentering

En sekt har gjerne en karismatisk og samlende lederskikkelse og et skarpt skille mellom de som er "innenfor" og de som er "utenfor", noe som er veldig likt i alternativmiljøene kontra avhoppermenigheten jeg vokste opp i. Dette skillet bidrar til at virkeligheten og omgivelsene fragmenteres. De ulike perspektiver som utvikles i opposisjon til det etablerte, kan føre til en differensiering (5).


Å være på "innsiden" opphøyes på en sådan måte at man er villig til å tilpasse seg gruppen for å unngå å bli utfryst, utstøtt og nedgradert til "de utenfor" av disse totalitære regimene. Å være "der ute" eller å omgås "de utenfor", kan oppleves skremmende når du er et sektmedlem.


Når utviklingen har ført til differensiering, som et slags løsrevet puslespill, så gjenstår det for oss "alternative" terapeuter og medlemmer av det alternative miljøer å sette delene sammen til en meningsfull helhet.


I tillegg må vi våge å oppdage baksidene med enkelte alternative miljøer. Snakke om det. Jobbe med det. Og ta avstand fra alt som kan minne om sekterisme. Både på innsiden og utsiden.


Dette samarbeidet er nødvendig for at fellesskapet skal være et reelt og troverdig fellesskap som samler folk. Og som er sunt og givende å være en del av. Til slutt vil jeg slutte med et sitat fra Gunnar Tjomlid:


Vær alltid skeptisk, men våg å være naiv.



 




Kilder og begrepsforklaringer

  1. https://snl.no/sekt

  2. The New Age Cult (Bloomington, MN: Bethany House, 1989).

  3. «Retreat»: Fellesnevneren er stillhet, eller nærmere bestemt: taushet. Tausheten er retreatens tydeligste kjennetegn og viktigste virkemiddel. På en retreat er man tause sammen - hele, eller deler av tiden

  4. «Gaslighting» er en systematisk psykisk mishandling for å bryte ned partnerens tro på sin egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og dømmekraft (www.tengel.no).

  5. «Differensiering» betyr å skille, dele, nyansere eller at noe utvikler seg i forskjellige grupper eller grener. Å differensiere innebærerer «å gjøre forskjellig» eller «å gjøre forskjell på». Som adjektiv i perfektum partisipp er differensiert at noe er (ytterligere) inndelt eller mangeartet (Store norske leksikon).

  6. «Polarisering» er en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde (Store norske leksikon)

  7. http://www.sakkyndig.com/psykologi/innlegg/sektpsykopati2.html

  8. https://www.brr.no/wordpressbrr/sekt-og-sekterisme/

  9. 9https://books.google.no/books?id=CKsPEAAAQBAJ&pg=PP1&lpg=PP1&dq=Alan+W.+Scheflin,+professor+Santa+Clara+University+USA+cults&source=bl&ots=Tdf9rtxZsw&sig=ACfU3U3nGCjiKNY0Y2kG_SQnkCe0aq6Vgw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwic16L-jOP0AhW-Q_EDHbuTAf0Q6AF6BAgUEAM#v=onepage&q=Alan%20W.%20Scheflin%2C%20professor%20Santa%20Clara%20University%20USA%20cults&f=false






 


Teksten er skrevet av uttrykksterapeut og conscious kink terapeut Hylja B. Häninger. På hylja.no/artikler eller gjennom facebooksiden Uttrykksterapi kan du finne flere lignende artikler skrevet av Häninger eller andre fagpersoner innenfor temaene uttrykksterapi, kreativ selvutfoldelse, seksualitet og åndelighet.



0 kommentarer