• Hylja Häninger

Nei, seksuelle overgrep må ikke tilgis

I eventyrverdenen finnes trylleformler som får ting til å forsvinne. Men i virkeligheten kan ikke seksuelle overgrep trylles vekk med en tilgivelse.


Rekk opp hånda om du noen gang har hørt disse sitatene: "Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger den broen han selv en gang må over." - Francis Bacon "Den svake kan aldri tilgi. Tilgivelse er den sterkes egenskap"." - Mahatma Gandhi Dette er en haug med bullshit. Flere sympatiserer med viktigheten av tilgivelse som en inngangsport til å finne sann lykke, frihet og fred med seg selv. Tilgivelsens hensikt er å redusere ens holdning til en urett gjennom en frivillig beslutning. I kristendommen telles tilgivelse som en menneskelig dyd, som anses som en moralsk verdifull egenskap. I mange tilfeller er tilgivelse fordelaktig. For eksempel, kan vi i diskusjoner med våre nærmeste, si eller gjøre ting vi ikke mener. Tilgivelse kan være veien til forsoning og å gi slipp på konflikter, både med oss selv og menneskene i livet vårt.

Som uttrykksterapeut og med et engasjement for å fremme åpenhet rundt seksuelle overgrep, har jeg møtt mange mennesker med store traumer etter seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold og omsorgssvikt.


Uavhengig av grad, har traumene etter overgrep hatt en stor innvirkning på livet til flere utsatte. Flere bebreider seg selv og kjenner på skyld og skam. Gjennom traumebehandling, opplever flere å møte på spørsmålet:

«Er jeg nødt til å tilgi overgriperen? Er det eneste veien til et godt liv?»


Det blir trangt med en elefant og en overgrepsutsatt i samme rom Krav om tilgivelse kommer oftest som et behov fra overgriper, slekt eller nettverk som står i fare for tap av ansikt og ære. Overgrepshistorikken kan komme i konflikt med gruppens identitet: «Her i familien er vi bare snille og rause med hverandre». Om vi forsvarer og repeterer ødeleggende mønstre fra tidligere generasjoner, blir vi en del av et større generasjonsproblem som opprettholder en syklus av destruktive seksuelle handlinger. For opprettholdelse av gruppeidentiteten må overgrepet legges bak seg og glemmes. Overgriper kan tilgis de seksuelle overgrepene og tilkjennes «syndenes forlatelse» eller en enkel «du er tilgitt». Ansvaret for å balansere maktforholdet mellom “offer og overgriper” blir den utsattes. Tematikken overgrep blir et tabu og den utsatte kan utestenges for å ta opp temaet. Utestenging kan være alt fra å unngå tematikken til mer drastiske tiltak som å skvise vedkommende ut av gruppen eller slekten. Et godt liv uten tilgivelse

Famileterapaut Richard Schwartz bruker ordet «unburdening» i boken «Internal Family Systems Therapy». Oversatt, kan vi kalle begrepet avbyrding eller frigjøring. Ved å gi slipp på smerte, sterke følelser knyttet til traumene og det som låser oss i negative mønstre, vil grepet traumene har over en slippe.


Bilde: Sophie King

Det er fullt mulig å løsrives fra en offeridentifikasjon og få et fullverdig og godt liv. Du trenger ikke å tilgi for å hente tilbake din egen kraft og leve et fullverdig liv. Det å sette av tid er essensielt. Det må gis rom til uttrykk av alle følelser og reaksjoner, gis aksept til hele mennesket.


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

© 2020 av Hylja B. Häninger. www.hylja.no

  • Svart Linkedin Ikon
  • Black Instagram Icon
  • Black Facebook Icon