• Hylja Häninger

Matregimer på alternative kurs og utdanningforløp

Dette er den andre artikkelen i serien «Et kritisk blikk på alternativmiljøet» som er skrevet for å sette lys på skyggesiden ved å være en del av et alternativmiljø.


Les første artikkel her.


Vi vet jo de positive fordelene, som eksempel å være en del av et fellesskap, få venner, bygge nettverk, dra på kurs, utdanne seg og selvutviklingsdelen.


Jeg fortsetter denne serien med matregimer i alternativmiljøet og artikkelen retter seg mot både deltakere og kursholdere.


Det er en ting som provoserer meg voldsomt med mange alternativ-miljøer. Og det er den sosiale aksepten for å begrense eller påvirke andres matvaner. Uplanlagte faster, ayjurvediske måltider alle må følge, mote-dietter som kommer og går.


Hva er sunn mat?

Det er så "inn" å spise sunt. Men hva i all verden betyr det å spise sunt? For noen er det lavkarbo-dietten. Andre spiser «bare økologisk og ren mat».



Det er heller ikke uvanlig i det alternative miljøet at matfikseringen går over til en nesten ny-religiøs iver hvor de ikke greier å styre kallet om å forkynne sitt eget mat-evangelium: Du må prøve denne fettkaffen, den gjør underverker! Eller: Tarmen din må renses! Spis litt fermentert kål! Eller enda verre: Spiser du kjøtt? Du er klar over hvilke giftstoffer du påfører kroppen din?


One food fits all?

Altså, forstå meg rett - det er fantastisk at du har funnet et kosthold som er bra for deg, men hvorfor må du annonsere det? Hvorfor antar du at det som fungerer for deg er like bra for min kropp og helse?



Dessverre har jeg bevitnet flere overtramp fra kursholdere i det alternative miljøet. En av gangene forsøkte en underviser å overtale en vegetarianer til å spise kjøtt. Når jeg konfronterte underviseren med dette, mente h*n at alle mennesker trenger samme kosthold. Dette er rett og slett en kunnskapsløs påstand.


Det jeg kan være enig i er at vi trenger den samme næringssammensetningen. I følge National Academy of Sciences (1), Institute of Medicines makronæringsanbefalinger for mennesker, trenger vi:


  • Omtrent 10% protein

  • Minst 6 % essensielt fett

  • Minst 130 gram karbohydrat


Men vi kan ikke spise samme mat. Alle kropper er unike. Ernæringsmedisinekspert William Walsh forklarer i sin nettartikkel "Biokjemisk individualitet og ernæring" at det er flere ting som påvirker hvilken mat som vil og ikke vil gi oss næring: ...«Vår personlige smak og tilbøyeligheter, naturlige former og størrelser, blodtyper, metabolske hastigheter og genetiske bakgrunner.»


Forskning viser også at aktive tenåringer metaboliserer mat forskjellig fra for eksempel gravide kvinner eller kvinner i overgangsalderen.


For flere av de som bare prøver å "spise sunt" er det en måte å rettferdiggjøre det som kan bli restriktive eller rigide matvaner, og kan til og med maskere utviklingen av spiseforstyrrelser.



Som kursholder eller underviser bør du aldri påvirke andre menneskers kosthold. Og det er flere grunner til det. Det ene er maktdynamikken. Autoriteten og makten en underviser sitter på kan lett misbrukes i denne uunngåelige maktdynamikken. Det er totalt grenseoverskidende av en underviser å pålegge andre hva de skal - eller ikke putte i sin egen kropp. Totalt.


Jeg meldte meg på et kurs i meditasjon og yoga, ikke et ernæringskurs!

Det andre er at for veldig mange mat et sårbart tema. Mange sliter med spiseforstyrrelser, med lavt selvbilde og emosjonelle sår når det kommer til mat. For de fleste er det nært knyttet til barndom. Til næring - både fysisk og emosjonelt.


Jeg kan til dels forstå én årsak til at så mange alternative undervisere fokuserer på maten. Mat og helse henger sammen med hvordan vi praktiserer og presterer. Men det er med mat som med alt annet: Endringer må gjøres i eget tempo, ikke fremprovoseres. Endringer må også komme som en impuls innenfra, ikke som et krav fra utsiden.


Et helgekurs i yoga eller en samlingsbasert utdanning er slettes ikke tid og sted for strenge matregimer.


Vi har alle perioder i livet hvor vi har behov for suttekluten, eller den emosjonelle støttebjelken. Snakk om det. Men ikke riv det vekk som et plaster før skorpa har grodd.


Ikke vær redd for å sette grenser

Hvis det er mennesker i livet ditt som presser på deg dietter, må du utvikle strategier for å håndtere det. Du kan være ikke-konfronterende og endre emne, du kan fysisk gå bort eller du kan være mer direkte og be om at slanking, vekttap eller kostholdsråd ikke er tema for diskusjon.



Det eneste som må avgiftes er den negative holdningen til mat og diettkulturen!

Jeg har også vært en av de alternative som tok med meg detox-regimet mitt på kurs og samlinger. Med clorella og grønn juice rant det grønt gjennom kroppen en uke i strekk. Det kan neppe ha vært bra.


Nå som vi nærmer oss jul og et etegilde, ligger det i bakhodet til mange at i januar er det over. For hver januar utsettes vi for press fra alle samfunnsmegafoner som minner oss på at det er på tide å avgifte våre stakkars, oppblåste julegris-kropper fra de dårlige matvalgene vi har tatt i løpet av juleferien.


Vent. Stopp. Akkurat der.


"... avgifte kroppene våre for de dårlige matvalgene vi tok..."


Dette språket – og hele konseptet – innebærer at kroppene våre har blitt forgiftet av pepperkaker, småkaker, ribbe, sauser og eggedosis, og at en motgift må gis snarest, ellers... Det forutsetter at visse matvarer er "dårlige", og dessuten er vi dårlige som spise dem.


Denne moraliseringen av mat og vårt kollektive ønske om å "fikse" eller kontrollere oss selv eller andre gjennom mat, er et godt eksempel på kostholds- eller diettkultur. Og hvor hvor lett det er at den sniker seg inn under radaren.



Har du vurdert intuitiv spising?

Etter mange år med ulike dietter og matregimer fikk jeg nok. Jeg fikk nok av alternativmiljøets fiksering på det. Men kanskje først og fremst min egen fiksering.


Så jeg startet med intuitiv spising. Eller med andre ord: startet å spise akkurat det jeg hadde lyst på.


Intuitiv spising er basert på 10 kjerneprinsipper - som å hedre sulten din, utfordre matpolitiet og takle følelsene dine med vennlighet - der du lar kroppen din veilede deg i hva og hvor mye du skal spise.


I stedet for å spise utenfra og inn, i stedet for å følge regler fra en diett, lærer folk å bruke sine indre fysiske signaler for å bestemme når, hva og hvor mye de skal spise. Ved å avstigmatisere matvalg, styrer intuitiv spising deg tilbake til din egen kropp.



De fleste av oss har blitt så vant til å spise det vi bør og ikke bør spise, hva er "bra" og "dårlig", vi har virkelig mistet kontakten med "Hva vil jeg ha?" Hva ville tilfredsstille meg?


Å bli kjent med kroppens naturlige sultsignaler, "cravings" og behov kan ta tid, men kan til slutt frigjøre deg fra diettkulturens tillærte bør.


Ironien: De fleste opplever at når du gir deg selv tillatelse til å spise de tingene du vil når du vil, "fryktmaten" din (du vet, de tingene du erklærer at du "ikke kan ha i huset, ellers spiser jeg hele posen! ”) får mindre sug.


Når strengheten faller, faller også behovet for å overspise av frykt for aldri å ha det igjen. Dette er et rent medfødt instinkt.


Oppsummerende tips til intuitiv og mindfull spising:

  • Lytte og svare på kroppens signaler (noe som krever at vi lar oss selv merke signalene vi kan frykte).

  • Fjerne dømmekraft fra beslutningsprosessen (ikke merke mat som god eller dårlig, eller bestemme vår egenverd basert på matavgjørelsene våre).

  • Tillat at nytelse er en del av matopplevelsen.





Kilder:

[1] The National Academies Press. Accessed March 14, 2015





 


Teksten er skrevet av uttrykksterapeut og conscious kink terapeut Hylja B. Häninger. På hylja.no/artikler eller gjennom facebooksiden Uttrykksterapi kan du finne flere lignende artikler skrevet av Häninger eller andre fagpersoner innenfor temaene uttrykksterapi, kreativ selvutfoldelse, seksualitet og åndelighet.



0 kommentarer