Lynton
En personlig beretning
Ken sprague var en britisk karikaturtegner, politisk tegner, journalist og aktivist som var involvert i sivile rettigheter. Han var opptatt av hvordan politikken påvirket vanlige mennesker og jobbet som programleder på TV og som psykoterapeut. Han etablerte Holwell International Center for Psychodrama & Sociodrama. Han lagde postere for bla. andre Martin Luther King og Greenham Common Women's Peace Camp. Stolt viste han frem Luther-King-plakaten i studioet sitt.
Dette er en personlig beretning om hvorfor nettopp et 3-måneders opphold hos han skulle bli en milepæl i livet.
14 år gammel bodde jeg i et prosjekt/botiltak i hjembygda, Nesbyen. Barnevern og kommune hadde gitt omsorgen til en prosjektgruppe som skulle etablere et hjem for en liten gruppe ungdommer som ingen tidligere tiltak hadde fungert for. Prosjektet ble kalt for 601 og det ble det første stedet jeg kunne kalle hjem etter utallige tiltak, familieverninstutisjoner, beredskapshjem, ungdomsinstitusjoner og fosterhjem. Men et turbulent og rotløst liv bidro til at livsviljen og egenverdet var ikke-eksisterende.
Miljøarbeiderne vurderte det slik at det var ikke nok å få mye omsorg, nærhet og oppfølging der og da. De fant en løsning: Å ta meg ut av hjembygda, ut av skadelige strukturer og ytre negativ påvirkning. Ut av distriktet, ut av selve Norges land.
Høsten 2001 ble jeg tvangsbåret ut i bilen med to miljøarbeidere og kjørt til flyplassen hvor jeg og en av miljøarbeiderne tok et fly til London. Allerede på veg til flyplassen hadde motviljen dabbet noe av. I London ble vi hentet av Ken Spragues privatsjåfør, med en sort sjåførhatt. Vi kjørte en 7-8 timers tur til den vakre lille byen Lynton - en liten by i grevskapet Devon i England. Vi ble tatt varmt imot av Ken Sprague i hans private hjem med nærliggende studio/atelier og fikk rom i hans private bolig. Jeg fikk fri tilgang på hans studio hvor Ken ikke klarte å la vær å involvere seg de gangene han kom innom. Ken og miljøarbeideren så noe i meg jeg ikke tidligere hadde sett. Hans "Well done" gav en større selvtillit inn i det kreative uttrykket som hadde vært der hele livet men aldri fått utfoldet seg fritt. Miljøarbeiderens utbetinget kjærlighet etablerte et verd.
Naturen i Lynton var dramatisk og slående vakker. Kraftige klipper ved Valley of Rocks. Gigantiske trær. Villgeiter. Jeg var i mitt rette element. Natur og kunst, hånd i hånd. En dag, da jeg og miljøarbeideren gikk tur ved klippene, søkte jeg til en av de høyeste. Det var fritt fall ned i havet. Miljøarbeideren satt med hjertet i halsen, men valgte heller å ha tillit og tok et foto. Det fotoet viser dagen jeg valgte å ikke hoppe. Dagen jeg for første gang erfarte at jeg hadde en livsvilje.
Tre år etter vi dro fra Ken og Lynton fikk Ken et hjerteinfarkt og døde. Men Ken og Lynton gav mange gaver som levde videre og ble utfoldet i livet. Det var nok Lynton at frøet for min utdanning innenfor kunstterapi og psykodrama ble plantet. Men også for å våge å synliggjøre mitt kreative uttrykk som jeg den dag i dag fortsatt videreutvikler.